Andakt: Gud er nær

Å komme inn i en ny kirke er alltid spennende. Det er en blanding av det kjente og det ukjente. Et ukjent rom. Bygningen, inventaret, lyset og lydene som gir rommet særpreg.

Annerledes, men likevel preget av den samme tro på Jesus som de kirkerom vi kjenner fra før. Her kommer Jesus oss i møte med nåde og liv. Her hører vi til og vi kommer med forventing om å kjenne den trygghet som bare Gud kan gi.

Kirker er ikke som andre hus. I det nye ukjente ser vi trekkene av den Gud vi kjenner fra før. Langt hjemmefra får vi føle oss hjemme. Vi blir berørt av Den Hellige Ånd. Vi får komme som vi er og møte den Gud som alltid vil gå med oss.

Vi åpner en kirkedør. Og går inn. La det skje i forventning om at her er det Gud selv som vil møte oss. Det er mange dører som venter på å bli åpnet. På våre reiser og i vår livsvandring. La oss åpne våre dører med forventning.

«Se jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge…
Hold fast på det du har, så ingen tar seierskransen fra deg!»
Åp. 3, 8.11

Anton Punsvik

 

Min hyrding er vår Herre Gud,
og inkje meir eg treng.
Han gjev meg kraft og lei
er trygt til kvild på grøne eng.

På rette stigar leier han
til ære for sitt namn.
i mørke dalen er eg trygg,
mi borg er Herrens famn.

For du er med meg kvar ei stund,
om dagens ljos døyr av.
Du gjev meg mot, og trøyst eg har:
din egen kjepp og stav.

(Arve Brunvoll 1976, Verbum, Oslo)